Digital signering av dokumenter er kommet for å bli. Men er elektroniske signaturer sidestilt med tradisjonelle signaturer på papir? Og hva må du vite for å bruke dette i styret?
Digital (eller elektronisk) signering er blitt et vanlig verktøy i styrearbeid. Det er praktisk, tidsbesparende og allerede godt integrert i mange ulike sektorer i Norge, fra offentlige institusjoner til private selskaper og organisasjoner.
Som styremedlem er det greit å vite hvordan denne teknologien fungerer, og hva du bør tenke på i forhold til eventuelle juridiske og sikkerhetsmessige aspekter.
Å gå over til digital signering har mange fordeler, og er en no-brainer for de fleste bedrifter og organisasjoner. Digitale signaturer gir økt effektivitet, tidsbesparelser, forbedret sikkerhet, økonomiske fordeler og positive miljøeffekter.
La oss se nærmere på de viktigste fordelene med å kutte ut kulepennen:
Digital signering er en prosess der elektroniske signaturer brukes for å godkjenne og bekrefte integriteten til digitale dokumenter. I Norge brukes som regel BankID for å knytte signaturer til en bestemt person.
Under panseret brukes avansert teknologi for å sikre at signeringen er legitim og at dokumentet ikke har blitt endret.
Å signere dokumenter digitalt er spesielt nyttig i styrearbeid, og mange norske styrer bruker dette for å signere dokumentene sine. Eksempler på dokumenter som signeres digitalt er protokoller, årsregnskap og kontrakter.
Rent teknisk deles digitale signaturer inn i tre nivåer: SES (simple electronic signature), AES (advanced electronic signature) og QES (qualified electronic signature).
I Norge er digitale signaturer på AES-nivå anerkjent av de ulike sektorene i samfunnet som bl.a. banker, forsikringsselskap og det offentlige, og er også det vi anbefaler til styrearbeid. Da brukes vanligvis BankID for å autentisere undertegneren.
QES er forbeholdt høyt regulerte transaksjoner på et annet nivå enn det en typisk forholder seg til i næringslivet, mens SES er en betegnelse på signaturer som ikke verifiserer identiteten til undertegneren.
I tillegg til de tekniske nivåene er det vanlig å skille på det som kalles lett og sterk autentisering.
Bård styreportal støtter signering med både lett og sterk autentisering, og du velger selv hvilken metode du ønsker å bruke i ditt styre. Mange av våre kunder har f.eks. utenlandske styremedlemmer, og åpner derfor opp for signering uten BankID for disse.
Med Bård kan du signere både styrepapirene og andre dokumenter raskt og effektivt.
I de aller flest tilfeller kan man nå bruke digitale signaturer istedenfor tradisjonelle. Aksjeloven anerkjenner digitale signaturer på lik linje med fysiske, og f.eks. Foretaksregisteret godkjenner nå digitale signaturer for de fleste oppgaver. Der det eventuelt kreves signering direkte i Altinn eller original underskrift på papir vil dette opplyses om.
For f.eks. dokumenter i styrearbeidet, avtaler mellom aksjonærer eller ansettelsavtaler er digital signering å foretrekke. Da får du et digitalt spor som forteller hvem som signerte dokumentet, når de signerte det og hva som ble signert. Du kan også være sikker på at ingen har endret på dokumentet etter det ble signert.
En digitalt signert avtale eller dokument er altså like gyldig og kan håndheves i rettssystemet på samme måte som et papirdokument. Dette er regulert i EUs eIDAS-forordning og den norske loven om elektroniske tillitstjenester.
For å konkludere - å ta i bruk digital signering i styrearbeid er rett og slett sunn fornuft. Det forenkler arbeidsflyten, sikrer juridisk gyldighet, og bidrar til miljøet ved å redusere papirbruk. Ved å omfavne digital signering sikrer du at både du og styret ditt er godt forberedt på å møte alle typer dokumentasjonsbehov i styrearbeidet.